Interessant

5D-lagringsteknologi vil spare 500 TB på CD


Forskere fra University of Southampton har alleredei flere år har de jobbet med å lage en teknologi for ultratett dataregistrering på glass ved hjelp av laser. Denne teknologien, kalt 5D, tillot tidligere, i 2013, å bruke en 300 KB tekstfil på et glassmedium. I løpet av to år ble teknologien forbedret, og forskere var i stand til å ta opp og trekke ut en digital kopi av slike populære dokumenter som Verdenserklæringen om menneskerettigheter, King James Bible og Magna Carta.

Videreutvikling av 5D datalagringsmetoden ogBruken av den nyeste laserteknologien gjorde det i år mulig å gjennomføre et eksperiment med opptak og 100 % nøyaktig lesing av 5 GB informasjon per 1 tomme glassprøve. Forskerne hevder at teknologien som er laget vil tillate lagring av opptil 500 TB med informasjon på et medium på størrelse med en standard CD, som er 10 000 tettere enn opptak på Blu-ray-plater.


Teknologien fikk navnet 5D på grunn av metodendatalagring basert på opptak med femtosekundlaser som sender ut utrolig korte, men kraftige lyspulser. Som et resultat av passasjen av laseren skapes det ørsmå nanostrukturer inne i silikaglasset, som er preget av tre romlige koordinater, intensiteten og polariseringen til laserstrålen. Disse fem egenskapene gjør det mulig for forskere å referere til teknologien som et 5D-datavarehus.

I motsetning til vanlige måter å lagre data påpå harddisker har den nye 5D-teknologien økt motstanden mot høy temperatur, fuktighet, mekanisk skade og magnetiske felt. Slike egenskaper vil gjøre det mulig i fremtiden å lage langsiktige depoter for nasjonale arkiver, museer, biblioteker eller private organisasjoner.

Hovedproblemet som skal løses nåforskeres arbeid, er å gi en akseptabel dataopptakshastighet med høy tetthet for å oppnå en teknologi som lar deg lage kommersielle enheter for 5D-dataopptak.

Løsningen på dette problemet ble mulig medved hjelp av et optisk fenomen kalt nærfeltforbedring, som gjør at nanostrukturer kan lages med noen få svake lyspulser, i stedet for å skrive direkte med en femtosekundlaser. Som et resultat var forskerne i stand til å skrive data med 1 000 000 voxels (tredimensjonale piksler) per sekund, som tilsvarer 230 KB med data, eller mer enn 100 sider med tekst per sekund.

Kilde: newatlas